Hvor mange strømmetjenester kan nordmenn egentlig ha?

Inge Hofstad Kjeilen

Innovation Director, RED dentsu X

 I dag kan vi lese at Amazon faktisk mister seere i Norge – en tydelig indikasjon på at nordmenn nå begynner å bli mettet på antall strømmetjenester, og får et mer bevisst forhold til hvor mange abonnement de til enhver tid har. Med et stadig inntog av nye strømmetjenester, som Paramount+ som lanseres i Norge neste uke, hvor mange er det egentlig plass til i de norske stuer?

 

Inge Hostad Kjeilen, Innovation Director, RED dentsu X


I 2019 skrev jeg et innlegg på Kampanje i forkant av inntoget til Disney+ og Apple TV+ om hvor mange strømmetjenester nordmenn egentlig kunne være villig til å betale for. Noen måneder senere slo korona inn og det samlede norske folk var resignert til sine egne stuer med en tilsynelatende umettelig appetitt for strømmetjenester. Dette slo definitivt positivt ut på Netflix som kunne melde om rekordvekst globalt for mars 2020 og en påfølgende klatrerunde på børsen de neste månedene.  


Nordmenns brått økende behov for underholdning slo utvilsomt også gunstig ut på andre tjenester som Amazon. Ifølge tall fra Kantar opplevde deres strømmetjeneste Prime en vekst fra fem til ni prosent i Norge i tredje kvartal, altså i den perioden da de fleste av oss hadde runda Netflix og var ute etter noe nytt å se på. I det samme kvartalet lanserte imidlertid også Disney+ i Norge, og veksten til Amazon stoppet brått og endte med en nedgang til fire prosent i fjerde kvartal. 


Etter et helt år der underholdningsbehovet har økt i takt med restriksjonene, er det nå tydelig at det norske folk får et stadig mer bevisst forhold til hvor mange strømmetjenester de abonnerer på samtidig. Et interessant perspektiv i den forstand, er den nye undersøkelsen Scandinavian Subscription Survey som Pia Tryland tok opp i sin kommentar i Kampanje. Denne fokuserte på hvordan abonnementsløsninger får en stadig større plass i norske forbrukers liv. 


Det mest interessante fra denne undersøkelsen var imidlertid at halvparten av alle som sier opp et abonnement, gjør det fordi de rett og slett ikke bruker det nok. Så hvordan skal da strømmetjenester klare å få folk til å abonnere på tjenesten over tid? Med den appetitten det norske folk har hatt i disse tider, spiser de seg gjennom innhold fortere enn man kan si «Tiger King». Og når folk i tillegg sier opp tjenestene så snart de ikke bruker dem lenger – så er det dårlig nyheter for kontinuiteten av abonnenter. 


En viktig konklusjon fra Scandinavian Subscription Service-undersøkelsen er at makedsførere fremover må fokusere mer på "reason to stay" istedenfor "reason to buy". Som Pia også nevnte, abonnerer hele 43% på en tjeneste bare fordi de har et ønske om å prøve noe nytt. Dette er ikke et godt utgangspunkt for lojalitet.  


Da trenger man gode grunner til å forbli, spesielt med et stadig voksende strømmemarked, med nye tjenester som Paramount+ og HBO Max på vei. En god løsning for å stimulere kundene til økt bruk av tjenesten er definitivt en godt gjennomtenkt rigg av "marketing automation". Ikke bare for kommunikasjon med kunder i egne kanaler, men det gir også spennende muligheter for å kommunisere i de kanalene som kundene selv benytter til daglig, som Facebook, Instagram og programmatisk. Er det noe som er viktig når man jobber innenfor abonnementstjenester så er det å tette sluket. En kan få inn så mange kunder en bare vil, men forsvinner de ut like fort, så havner man fort på bar bakke, som tallene fra Amazon nå viser oss.