Forbrukertrender – strømpriser og angstsparing

Uroen fra pandemien og høye strømpriser gjør at folk flest vil holde igjen på pengebruken en god stund. – Vi kan snakke om angstsparing, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1.

^{Elisabeth Holvik, Paal Fure, og Magnus Solstad}

Holvik var en av flere eksperter Kredinor samlet til et webinar om forbrukertrender, onsdag 20. oktober. Pandemi-sjokket og økte strømpriser i Sør-Norge preget samtalen mellom Paal Fure, administrerende direktør i dentsu Norge og Nord Europa, Magnus Solstad, analysesjef i Kredinor SA, Elisabeth Holvik samt Håkon Haugsbø, programleder for webinaret.

– Strømprisene og usikkerheten folk har opplevd under pandemien gjør at de vil spare og være mer forsiktig. Det vil kanskje vare i minst ett års tid. Renteøkningen er i denne sammenheng uinteressant, det er strømpriser som gjelder. Hvor sårbare er vi for stabilt høyere strømpriser? Det er en energimangel i verden, det er godt mulig at vi vil se en lengre periode med høye strømpriser, sier Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank1

Uro og usikkerhet

Sjefsøkonomen mener at pandemien har minnet forbrukerne på at verden blir stadig mer usikker, og at det gjør at forbrukere vil være spare mer.

– Vi ser en tendens til mild angstsparing blant forbrukerne. Begrepet kommer fra Tyskland, der folk i større grad enn i Norge er opptatt av å klare seg selv. Så vil jeg ikke overdrive, det er ikke sterk angst vi snakker om, men uroen fra pandemiperioden sitter definitivt i. Mye fokus på strømpriser, mulig økt skatt og økte renter forsterker dette. Folk vil velge å opprettholde en større sparebuffer, sier Holvik.

Vil ikke rope ulv, ulv

Analysesjef i Kredinor Magnus Solstad sitter på den den største databasen av inkassosaker i Norge. Han klarer foreløpig verken å lese noen forbruksfest eller gjeldskrise ut av inkassotallene.

–  Utviklingen i tredje kvartal har fortsatt omtrent som tidligere under pandemien. Vi ser en marginal økning i august og september, men er forsiktige med å trykke på kriseknappen. Jeg opplever dessverre at det er litt for mange aktører som tidlig roper ulv, ulv. Nå er det relativt liten bevegelse i tallene og det tangerer antagelig mot en normalsituasjon, sier Solstad.

Solstad understreker at det tar litt tid før høye strømpriser slår inn i inkassotallene.

– Når regningen foreligger i din nettbank så går det minimum 60 dager før det dukker opp som inkasso. Strømregningen er dessuten ikke noe stort problem om sommeren ettersom forbruket gjennomgående er lavt. Men om dagens prisnivå holder seg utover senhøsten og vinteren vil strømprisen definitivt påvirke inkassoutviklingen ganske kraftig, sier Solstad.

En «wake up call»

Dentsu Norges Paal Fure var opptatt av hva pandemien har gjort med oss som forbrukere. Han mener krisen har akselerert en del utviklingstrekk i samfunnet.

– Risiko har fått mye mer oppmerksomhet nå enn før pandemien. Vi har vært et bekymringsfritt samfunn, men pandemien endret alles opplevelse av eget liv og økonomi. Jeg tror vi som folk og forbrukere har fått en bedre og mer realistisk situasjonsforståelse. Vi er mer sårbare enn vi hadde trodd, og slik har pandemien faktisk fungert som en «wake up call» for samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier Fure.